Fra avkledd til påkledd, men tap i toppkampen mot Gran

Perfekt gressmatte til tross, de mørke skyene over KK-plassen før avspark var et aldri så lite varsku for hva som skulle komme i toppkampen mot Gran.

Kolbu/KK
5 7
Gran IL

Målscorere:

Simen Engelien x2
Tov Magne Dyste
Øystein Nygård
Michael K. Urrang

Det endte til slutt med hockeyresultat 5-7 i toppkampen mot Gran hjemme på Kolbu fredag kveld. Dessverre i en kamp der vi roter bort alle muligheter til poeng i løpet av noen forferdelige minutter av den første omgangen. Etter pause viser vi frem en helt annen side av oss selv, men forspranget vi ga fra oss var rett og slett litt for stort, alle poengene ble dermed med tilbake over Lygna og til Gran.

Vi får en verst tenkelig start på kampen i det bortelaget scorer allerede før minuttet er spilt. En ball i bakrom med påfølgende skudd/chip som løftes i en høy bue over Lars i målet. Selv om vi ikke akkurat sprudler i minuttene etter scoringen så rister vi til dels av oss sjokkåpningen og begynner etter hvert å skape egne muligheter. Lars Ødemark får blant annet to brukbare sjanser på volley, men litt for heit på avtrekkeren går begge skuddene over gjestenes mål. Simen Engelien fyrer like etterpå av et godt skudd fra vel 16-meter, men keeper redder fint til hjørnespark.

I stedet for utlikning er det gjestene som viser seg mest effektive da de etter 28 minutter setter sitt andre for kvelden. Denne gangen på et langskudd som skyter fart via gresset og sniker seg inn helt nede ved stolperota.

I motsetning til den første baklengsen evnet vi nå å svare på gjestenes scoring, og det er Simen Engelien som gir oss 1-2 redusering da han smeller inn ballen fra kort hold – for øvrig etter fint forarbeid fra Simen Sønsteby. Det som så ut til å være øyeblikket som skulle være med på å snu kampen til vår fordel, ble derimot det stikk motsatte. For fra det 38 minutt og ut til pause kollapser vi fullstendig, på alle mulige måter. Gran scorer ikke bare én gang, men både to, tre og FIRE ganger på knappe 8 minutter! Fra sidelinja var det litt som å se på Lars Berger på standplass fra sofaen; bom på første skudd, ja da klinte han like greit til med 4 ekstra strafferunder på de neste skuddene. Til pause gikk vi dermed inn i garderoben med stygge 1-6 i protokollen, og sjansene for poeng virket ørsmå.

Stemningen i garderoben til hvilen var så klart blytung, vi hadde nettopp sluppet inn 6 (!) mål på én omgang – at på til i vår egen storstue hjemme på KK-plassen. Overhode ikke noe vi ønsker å være bekjent av. Slikt går utover både stolthet og det faktum at vi har en gjeng fantastiske supportere som vet at vi kan så ufattelig mye bedre. Det var nettopp dette som ble målet å gjøre noe med i de siste 45 minuttene. Selv om poeng ville være særdeles vanskelig å få til, kunne vi gjenerobre noe av stoltheten ved å levere en solid andreomgang.

Med fasiten i behold, og 4-1 i løpet av de siste 45 minuttene er det forferdelig kjedelig å innse at dette var en kamp og en motstander som vi så absolutt burde fått mer ut av. Med unntak av nok et litt tullete og unødvendig baklengsmål, scorer vi altså selv 4 mål og skaper i tillegg flust av sjanser til å putte enda flere i denne omgangen. Mange vil sikkert påstå at gjestene skrudde av og slapp oss gratis tilbake inn i kampen, men fakta er at Gran fremstod fullstendig sluttkjørt allerede fra 60 minutter spill på kolbugresset. Vi har jo også vist over 2 kamper tidligere i år at Gran er et lag som egentlig passer oss svært bra, og nettopp dette gjør det ekstra surt å vite at kollapsen like før pausen ødela for det som fort burde vært en ny trepoenger.

Men hva er så forklaringen på at vi går fra begredelig til tidvis briljant spill på så kort tid? Formasjon og kampplan var tross alt av nøyaktig samme opplegg som da vi spilte forrykende god fotball mot blant andre FK Toten og Løten på samme bane for kun noen uker tilbake. Vel, i den andre omgangen spiller vi rett og slett på de styrkene som vi faktisk har i laget, alt som vi unnlot å gjøre i løpet av de første 45 minuttene denne kvelden. Korte og upresise tversoverpasninger rundt midten ble byttet ut med mer målretta pasninger i lengderetning og ut mot kantene. Herfra satte vi fart, doblet med løp fra backene og fant rom i korridorer som gjorde at vi kom til farlige innlegg og situasjoner som til slutt ga oss uttelling hele 4 ganger ved Tov, Nygård, Engelien og undertegnede.

Hvorfor gjorde vi så ikke dette allerede fra første spark? Jeg er helt sikker på at vi egentlig forsøkte, men en og annen gang skjærer det seg totalt, det gjorde det dessverre for oss i dag. Feil resulterte for ofte til ny følgefeil, og dette spredde seg etter hvert over hele fjøla. Selv blant de aller beste kan dette skje, og undertegnede husker tilbake med grøss og gru til Manchester Uniteds 1-6 kollaps for rival City tilbake i 2011. Heldigvis reiste United-gutta seg, på samme måte som vi skal, og laget fra den røde delen av Manchester er jo nå også seriemestere etter kun 3 kamper spilt av årets sesong! Dette er en fantastisk prestasjon, noe vi skal hente inspirasjon fra.

Fra noe galgenhumor til mer alvor, i dag rotet vi kort og greit bort en potensielt viktig seier. Poengene er tapt, og vi kan ikke gjøre annet enn å gratulere Gran med seieren og gi de kredit for å ha kjempet oss fullstendig ut av stilen i løpet av noen stygge minutter av den første omgangen. Den siste omgangen viste derimot at vi så absolutt kan, og vil, men ingenting kommer gratis med mindre man virkelig legger innsatsen inn i det. Nå må vi bare ta med oss det positive fra de siste 45 minuttene, legge ned en hard treningsuke og slå knallhardt tilbake mot Follebu i neste runde!