Endelig seier på eget gress i 3.divisjon

Så satt den omsider, hjemmeseieren på eget gress i 3.divisjon. Borteledelse til pause gjorde det likevel svært spennende utover i den andre omgangen i finværet på Kolbu stadion.

Det er for lenge igjen av sesongen til å si at kampen mot Ranheim var noe som måtte vinnes, men det er ingen tvil om det var noe vi absolutt burde gjøre for å ikke miste kontakt med lagene foran oss på tabellen. Som ventet kom også bortelaget med et svært ungt mannskap, men de viste hele kampen gjennom at dette var godt skolerte gutter som har mye fotball i seg.

Når man møter gutter som til vanlig leser på teoriprøven til mopedlappen, burde kanskje vår største fordel i denne kampen være det fysiske. Vi ble derfor enige om å gå knallhardt ut og sette et skikkelig press fra første sekund. Dette lykkes vi også med, og de 5 første minuttene av kampen spilles stort sett kun innenfor gjestenes 16-meter. Ut i fra ingenting lar vi likevel Ranheim trille inn kampens første mål på deres første visitt på vår banehalvdel. En god blanding av uflaks og udyktighet av oss, men baklengsmål vil man aldri kunne garantere seg mot. Det som derimot ikke skal få lov til å skje er at vi kollapser fullstendig sammen som følge av dette målet. Etter en strålende åpning på kampen der vi eier alt som eies kan, blir vi plutselig en gjeng hodeløse høns som bokstavlig talt dasser rundt på gressmatta uten å virke hverken interessert eller har troen på noe som helst. Som med alle andre lag i divisjonen kommer vi garantert til å slippe inn flere baklengs denne sesongen, men å opptre slik vi har for vane å gjøre etter mål imot må vi rett og slett bare luke bort. Det er naturlig at det gode iniativet vi grunnla i starten av kampen får seg en liten ripe med baklengsmålet, men istedenfor å bygge hverandre hurtig opp igjen med positiv prat og energi, går vi fullstendig i kjelleren og våger knapt se hverandre i øynene før vi tvinges til å gjøre det i garderoben til pause. De resterende 40 minuttene av første omgang var med andre ord så elendige at de ikke prioriteres videre i dette referatet.

Pausepraten i garderoben trengs ikke gjengis i plenum, men det handlet kort og godt om å våkne fra dvalen. Heldigvis evner vi dette, og de siste 45 minuttene styrer vi det meste av det som skjer ute på banen. Litt desperate etter utligning tømmer vi oss noe bakover, og er faktisk heldige som ikke blir liggende under med 0-2 når Ranheims spiss lobber like over alene med Lars Møllerhagen som for øvrig gjør en svært god kamp i buret. Ikke lenge etterpå får vi en av mange cornere som Øystein prikker perfekt inn i boksen. På første stolpe venter midtstopper Sebastian som stanger inn utligningen. Ikke lenge etter blir Sindre snytt for en soleklar straffe i det han felles i boksen, men heldigvis skulle dette ikke vise seg å bli avgjørende for kampen. Petter Haugen blir nemlig matchvinner når han setter inn 2-1 scoringen med 15 minutter igjen av kampen. Skuddet fra omtrent straffemerket er en markkryper som bortelagets keeper tidlig er nede og venter på, men gress er en gang gress og ballen får en utsøkt sprett fra intet (Kåre) som overrasker gjestenes sisteeskanse og triller i mål. Resten av kampen har vi god kontroll på, og burde kanskje også fullført det hele på en av flere sjanser i sluttminuttene.

Kampene før ferien kommer svært tett, og neste seriekamp i 3.divisjon er allerede førstkommende onsdag 17.juni mot Raufoss2 på deres nye storstue, Nammo stadion. På lørdag er det igjen duket for ny hjemmekamp på Kolbu når Alvdal gjester stadion, så her skjer det mye på kort tid!