Etterlengtet derbyseier over FK Toten

Som ventet ble det nervepirrende til langt inn på overtiden, men derbyseieren og alle poengene bare skulle vi ha denne dagen!

Kolbu/KK
3 1
FK Toten

Målscorere:

Petter T. Bakkelund
Sindre H. Pedersen
Henrik G. Myhre

Det skulle altså bli en perfekt start på helgen med derbyseier over naboene FK Toten på fredag. Det er ikke å legge skjul på at Toten har hatt et aldri så lite overtak på oss i disse oppgjørene de siste par årene, og vi må tilbake til den store Grasrotkampen i 2014 for å finne forrige Kolbu-seier.

Disse kampene betyr ikke bare mye prestisje og retten til å gå med litt ekstra breie skuldre på jobb til uka, men i forhold til tabellsituasjonen var også poengene som skulle deles ut svært viktige. Vi var nødt for å ta 3 poeng for å holde følge med storfavoritten Løten i toppen, mens gjestene Toten var avhengig av de samme 3 poengene for å ha heng på topplagene i avdelingen.

Vår egen kampplan ble faktisk klekket ut og spikret allerede forrige søndag, altså en drøy uke før avspark. Det er nemlig få hemmeligheter mellom Toten og Kolbu, vi har tross alt trent vis-à-vis hverandre på samme klokkeslett i hele vinter på kunstgresset på Lena. Toten vet med andre ord godt hvordan vi ønsker å spille fotball, på samme måte som vi selv har kontroll på Totens spillestil. Det var derfor kun én taktikk som skilte seg spesielt ut som et smart trekk å gjøre, nemlig motsatt av det Toten forventet at vi skulle komme med. I stedet for den vante 4-5-1 og frispilling gjennom midtbanen, la vi om til 4-4-2 for å sette et høyt press på gjestene. Hovedtanken bak det hele var å få tatt ut de venstrebeinte forsvarsspillerne til Toten som konsekvent skal spille den diagonale 60-meters pasningen ut på kantene. Her lyktes vi til gangs, og gutta fulgte kampplanen til punkt og prikke!

For uten om et forsøk på skudd som blir blokkert og triller inn til keeper Andreas etter vel 30 sekunder, tar vi fullstendig lurven ut av Toten i hele den første omgangen. Selv gjør vi det enkelt, løfter ball forbi første pressledd til gjestene og er tøffe i krigen på duellene som oppstår rundt midtbanen. Den viktigste faktoren i denne omgangen er også at vi faktisk vinner disse duellene, og spesielt andreballene er vi først på stort sett hver eneste gang. Slikt blir det overganger og sjanser av, og det tar heller ikke lang tid før vi får vår uttelling.

Et innlegg fra oss blir klarert ut mot 16-meteren til Toten, der Petter Bakkelund får stå mutters alene og lade kanonen. Ballen kommer høyt, og det må være lov å dra enkelte assosiasjoner til Zinedine Zidanes elleville volleytreff i Champions League finalen tilbake i 2002 i det Petter venter og venter på at ballen skal dale ned mot bakken. Treffet er klokkerent, og smeller inn bak en sjanseløs Tor Even i Totens mål, 1-0 til Kolbu!

Vi fortsetter å vinne banekrigen, og ikke mange minuttene senere skal vi også doble vår ledelse. Et innlegg fra undertegnede løftes skyhøyt inn i feltet til Toten, og det skal vel strengt tatt ikke være fysisk mulig å få særlig med kraft eller styring med huet på en slik ball. Heldigvis bryr ikke Sindre seg nevneverdig om fysikk, men hopper opp uten sats og stanger inn 2-0 på utroligste vis. Definitivt et spensthopp en tidligere skihopper verdig!

Med pangstarten vi fikk er det ofte vanlig at man senker seg noe og blir fornøyd med tingenes tilstand. Vi går heldigvis ikke i denne fella, og fortsetter kjøret hele omgangen ut. Vi er flere ganger svært nære å score ytterligere mål, og både Engelien samt Sønsteby har sine skuddforsøk men uten at vi klarer å prikke inn mål nummer tre.

Vi går dermed til hvilen med en strålende 2-0 ledelse. En regelrett bunnsolid første omgang der vi selv skaper veldig mye, og ikke minst det faktum at gjestene Toten ikke er i nærheten av å skape noe som helst.

Det suger krefter å stå høyt i 45 minutter, jage hver en ball og aldri få nevneverdig med hvile. Vi snur derfor diamanten på midten i pausen, og legger opp til et defensivt anker som skal rydde bort det gjestene eventuelt kommer med i den andre omgangen. På motsatt side var Toten nødt for å gjøre grep, og rødtrøyene flyttet opp en ekstra spiss likt det vi selv hadde gjort i de første 45.

Det er ikke noe å si på at gjestene Toten lykkes best utover i den andre omgangen. Ved å flytte laget høyere begynner de selv å vinne flere av duellene på midtbanen, og trykket som vi la på Toten i hele den første omgangen ble nå plutselig snudd litt motsatt vei. Med ledelsen vi hadde er det fort gjort å få en litt defensiv tilnærming til det hele, og tenke at man egentlig kan komme seg fint unna med å forsvare seg godt kampen ut. En slik tankegang fører derimot gjerne til at man bli veldig baktunge, og det var så absolutt ikke tanken for resten av kampen.

Selv om Toten får mer tid i bakre rekker til å spille seg ut, ligger vi kompakt og samlet som lag uten avstandene mellom lagdelene blir for store. Vi vinner også de fleste av duellene som kommer rundt egen 16-meter, og slipper ikke Toten til noen store muligheter.

Fremover skaper vi derimot langt mindre enn hva vi gjorde i den første omgangen, men etter 65 minutter skulle vi få en eventyrlig mulighet til å drepe kampen fullstendig. Simen Stensrud bryter fint på sin høyreside og fosser fremover langs sidelinja før han slår et smart innlegg bak gjestenes forsvarsfirer. Ballen ser ut til å fly forbi samtlige av spillerne ute på gressmatta, men på bakerste stolpe dukker Sindre opp der han skal være. Førstetouchen er god, men akkurat denne dagen er lysluggen hakket giftere på hodet enn med beina, og avslutningen blir reddet på flott vis av Tor Even i Toten-buret.

Som skrevet i steinene blir man ofte knallhardt straffet om man selv ikke tar de sjansene som kommer. Kun minuttet etter vår store sjanse bryter Toten oss på midtbanen og får spilt fri egen spiss i bakrom for første gang i kampen. Fra skrått hold og med feil fot får Rasmus til en god avslutning som sniker seg på innsiden av Andreas i målet. Et særdeles tungt mål å få imot da vi egentlig lå trygt og hadde full kontroll på kampen, men reduseringen til 2-1 førte i det minste til ny spenning i oppgjøret for den nøytrale tilskuer (om det i det hele tatt fantes noen slike).

De siste 20 minuttene av kampen blir en ren krig med mange dueller over hele linja men uten at det blir stygt noen av veiene. Kreftene tar slutt for flere, og inn fra benken kommer både Henrik Stensrud, Hans, Kleiven og Nygård. Det kan være vanskelig å bli kastet inn i en slik kamp, men samtlige av gutta går rett i krigen og leverer svært viktige prestasjoner alle sammen!

I Totens jakt på en utlikning får vi på overtiden en ny sjanse til å avgjøre kampen – og denne gangen skulle vi gripe den! Et forsøk på å spille fri Engelien fra Sønsteby blir først blokkert rundt midten, men på forsøk nummer to får innbytter Henrik satt opp Engelien i perfekt posisjon. Simen stormer mot målet, og speider lenge om han har noen bedre alternativer på motsatt side i boksen før han finner ut at det beste er å gå for avslutning selv. Skuddet er godt, men treffer innsiden av stolpen og spretter ut igjen i feltet. Der er kaptein Henrik på plass og bredsider inn 3-1 scoringen til vill jubel fra både tribune og innbytterbenk!

Vi vinner lokalderbyet meget fortjent 3-1, selv om Toten løftet seg mange hakk i den andre omgangen og med litt hell kunne ranet med seg 1 poeng mot slutten. Med seieren beholder vi 2.plassen på tabellen, og er fortsatt kun 3 poeng bak ledende Løten som troner øverst. Med Gjøvik-Lyns tap for Nordre Land forrige runde er vi også det eneste ubeseirede laget i avdelingen! Det er ikke annet enn meget sterkt når 9 kamper er spilt og hele 6 av disse er unnagjort borte.

I neste runde venter nettopp Nordre Land, et lag som kjemper i bunnen av tabellen men som har forsterket seg og begynt å ta nødvendige poeng. Imponerende var det også at de slo Gjøvik-Lyns andrelag, og det beviser at vi må være 100% skjerpet om vi skal ta med oss en ny 3-poenger neste fredag.

En stor takk til publikum fra begge lag som var med på å lage en fantastisk stemning rundt helgens kamp. Takk også til Knut Befring, sidekommentator Trond og hele OA-teamet som er med på å vise frem den flotte breddefotballen som finnes i distriktet. Vi ønsker FK Toten lykke til videre, og gleder oss til returoppgjøret på ØTIP til høsten – vi har alle planer om å banke dere på nytt om noen måneder! 🙂