Frisparkperle på overtid sikret uavgjort

Som i vårkampen ble det nok en gang poengdeling da langtveisfarende Gjøvikensere tok det lange bussturen til Kolbu søndag ettermiddag.

Kolbu/KK
2 2
FK Gjøvik-Lyn2

Målscorere:

Tov Magne Dyste
Lars Ødemark

Det er alltid knyttet litt ekstra spenning når vi får besøk av gjestende lag som har lagt bak seg kilometer på kilometer langs Vestre Totenveg for å komme seg ut til metropolen Kolbu. Tross litt hyggelig turmulter og koseprat på overtiden, skulle det unge Gjøvik-Lyn mannskapet vise seg å være et hyggelig bekjentskap og vi håper gjestene satt pris på litt frukt og kaffe etter den lange og krevende bussturen til Kolbu stadion. Skulle det oppstå problemer med eget kjøretøy i løpet av den kommende vinteren, vil vi tipse om Ringrute 1 som kan være et ypperlig alternativ til fremtidige oppgjør 🙂

I det som nesten har blitt en tradisjon for kamper på eget gress kommer vi brukbart i gang i selve oppgjøret, og etter knappe 15 minutter spill går vi også opp i ledelsen. Et frispark fra 25-30 meter slås inn i gjestenes felt, der rager midtstopper Tov høyest og stusser frisparket videre inn i målet til 1-0 ledelse.

Etter scoringen tar derimot Gjøvik-Lyns unge mannskap mer og mer over banespillet, og vi blir i lange perioder løpende mye imellom. Det går likevel fryktelig mye på tvers (og bakover) for gjestende, og selv om vi aldri helt klarer å låse av Gjøvik-Lyn, skaper de heller ingenting av farligheter. All løpingen gjør derimot at vi selv virker å nærmest gå litt tomme for krefter og kreativitet de gangene vi selv får muligheten til å skape noe, og hele den første omgangen er preget av mange dårlige pasningsvalg og balltap.

Ved noen anledninger lykkes vi likevel bedre enn andre, og kun feberredninger fra gjestenes gode keeper gjør at ikke kaptein Henrik og Simen Engelien klarer å doble vår ledelse. Vel halvtimen ut i oppgjøret får i stedet for Gjøvik-Lyn en gratismulighet til å utligne i det dommeren dømmer straffespark på en fullstendig håpløs avgjørelse. I en ren løpsduell, skulder mot skulder i egen boks der vi kommer oss foran gjestenes kantspiller og skal skjerme ballen ut til utspark bestemmer dommer seg for å peke på krittmerket i det Gjøvik-Lyns spiller plutselig går i bakken. Surt som tusan, men lite man får gjort noe med. Lars slenger seg til venstre for seg selv, men straffen går midt i målet og dermed stod det 1-1 på tavla.

I det vi ser ut til å gå inn til hvilen med 1-1 er vi i overkant hyggelige og gir bort en scoring akkurat i det dommer skal til å blåse for pause. En dragning fra bakerste mann i egen forsvarsfirer lykkes ikke, og gjør heller at Gjøvik-Lyn kommer 2 mot 1 alene mot Lars i målet. Her gjør gjestene ingen feil og legger på til 1-2 som også var det siste som skjedde i løpet av de første 45 minuttene. Som mot Brumunddal sist runde hadde vi dermed nok en gang mye jobb å gjøre i løpet av den andre omgangen.

I hvilen var budskapet at vi måtte tørre å flytte hele laget høyere slik at ville være i stand til å stresse gjestene mer enn hva vi hadde fått til så langt. Selv om Gjøvik-Lyn var det klart førende laget i den første omgangen vil possession aldri vinne en kamp alene, og det var tross alt vi som skapte nærmest alt som var av store sjanser i omgangen som hadde vært. Om vi fortsatte å la beina fly, og samtidig flyttet oss sammen som et lag, ville vi garantert komme til flere sjanser og dermed også score flere mål.

Sammenlignet med hele den første omgangen blir de siste 45 en helt annen kamp. Som ønskelig var vi nå flinkere til å trykke etter med hele laget, var tettere i hver en duell og vant samtidig mange flere andreballer enn hva tilfellet var før pause. Som ventet kom også sjansene, og blant annet Engelien og Hans er kun centimetere fra å gi oss både utligning og ledelse. Den befriende flyten vi hadde i vårsesongen virket derimot ikke til å henge ved oss lenger, for litt som mot Dala føltes det nå som at ballen ikke skulle inn – uansett hva vi prøvde!

Da gjestenes keeper hentet frem nok et tigersprang på Lars Ødemark sitt skudd kun noen minutter før full tid, begynte både tiden og tålmodigheten sakte men sikkert å renne ut. På overtiden inviterte like gjerne undertegnede sammen med et par andre kamerater inn til et fartsfylt nachspiel like utenfor Gjøvik-Lyns 16-meter. Her var det fri bar, mye prat om klimakrisen og generelt høy temperatur blant de involverte. Naturligvis ingenting som har noe på en fotballbane å gjøre, men i kampens hete og med mange tøffe dueller i sluttminuttene er det vanskelig å unngå en gang i blant. Problemet var bare at naboen dukka opp, akkurat i det Sønsteby hadde pissa i bassenget. Dette var ikke greit, og kantspilleren ble belønnet med det røde kortet.

Da dommeren hadde fått sagt sitt, alle beklaget og gått hvert til sitt, gjenstod kun et frispark fra vel 20 meter som var foranledningen til gemyttene. Vanligvis er det rene stortingsvalget å få avgjort hvem som til slutt skal få teste skuddfoten sin ved slike anledninger. Denne gangen var det kun én mann som meldte seg, Lars Ødemark. Ingen grunn til lange og kjedelige partiprogram når man har en venstreslegge som denne gutten. Frisparket curles på utsøkt vis over / ved siden av Gjøvik-Lyns mur og smeller inn helt oppe i vinkelen til gjestenes keeper som knapt rekker å reagere! En fantastisk scoring som må kunne sies å være fortjent etter alle sjansene som tidligere i kampen ikke ville inn i nettet. Dermed endte oppgjøret 2-2, nok en gang poengdeling som også ble utfallet på Gjøvik stadion tidligere i sesongen.

Kampen oppsummert var vel egentlig litt så som så. Den første omgangen er noen hakk under pari, mens vi i de siste 45 minuttene viste mer av hva som bor i oss. Nå må vi ta med oss denne omgangen til borteoppgjøret mot Ridabu førstkommende fredag, da er vi sultne på seier!

Takk til våre supportere og Gjøvik-Lyns andrelag for kampen som igjen viste seg frem som et imponerende godt spillende lag med mange talentfulle unggutter.