Råsterk borteseier mot tungvekterne fra Gran

Heroisk innsats og mye vilje sikret ny triumf da Gran nok en gang ble slått på bortebane.

Gran IL
1 2
Kolbu/KK

Målscorere:

Henrik G. Myhre
Simen Sønsteby

Gran borte er definitivt blant de tøffeste oppgavene i løpet av en lang sesong, og slik har det ofte for vane å være. Her møter man gutter på kraftfor, mye muskler og der dødballer med tungt skyts i boksen er angrepsvåpen numero uno. FK Toten fikk selv erfare dette tidligere i sesongen da to sene dødballer ga scoring og poengdeling. Vi visste med andre ord hva vi gikk til.

Premissene for kampen var altså rimelig enkle. Om vi ble lurt med på krigen, holdt ballen i luften og satset på å vinne enkeltdueller, da ville vi tape. Så realistisk er man nødt for å være når vi snakker lett bantamvekt mot tungvekt i bokseringen. Om vi derimot evnet å holde ballen langs bakken og ha tempo i eget spill, ville ikke tunge Gran-gutter klare å holde følge. Dette fikk vi et godt bevis på i vinter der vi regelrett løp tvers gjennom Gran i 80 minutter.

Ingen av lagene tilriver seg noe nevneverdig initiativ i åpningen av kampen. I vinterens treningskamp kom Gran ut som en atomrakett og presset enormt høyt de første ti minuttene av kampen. De lykkes ikke veldig den gang, og klok av skade (?) la de seg mer normalt i presset denne gangen. Varmt vær og sterk sol på et kunstgress som ikke vannes gir ofte krevende spilleforhold, og ballen lugget ofte for begge lag i både pasninger og mottak. Det ble derfor noe rot de første 20 minuttene der vi i blant gir bort ballen litt unødvendig på egen banehalvdel – men uten at det får særlige konsekvenser.

Etter omtrent 15 minutter skaper vi kampens første store sjanse da Sindre fint spiller Henrik ST gjennom på venstrekanten. Backen har god tid til å prikke inn ledelsen, men avslutningen går dessverre like til side for vertenes mål.

Kun få minutter etter vår store sjanse belønnes Gran med straffespark i motsatt ende av banen etter at dommeren indikerer for hands. Straffesparket settes knallhardt midt i buret og hjemmelaget var dermed i ledelsen 1-0.

Det går ikke lange tiden før vi igjen skaper en ny 100% sjanse. En strøken bakromsball fra Simen ST finner Sønsteby som plutselig er alene gjennom bak Grans forsvarsfirer. Keeper kommer ut på halvdistanse, men lobben fra Sønsteby blir dessverre litt for hard og ballen løftes et par meter over mål.

Resten av omgangen ebber ut uten at noen av lagene klarer å spille seg til nye muligheter, og veldig mye skjer egentlig rundt midtbanen med mye dueller og lite underholdene fotball. Alt i alt 45 relativt tamme minutter der vi selv vet at vi kan så mye mer, men der hjemmelaget heller ikke akkurat skremte noen som helst.

I garderoben blir vi enige om å gi litt fa** og krige det vi makter i de siste 45 minuttene. Bakover følte vi at vi hadde god kontroll, og Gran er normalt bedre offensivt enn defensivt. At vi kom til å skape flere store muligheter fremover var vi derfor aldri i tvil om, nå handlet det bare om å sette de sjansene som kom i den andre omgangen.

Akkurat de første minuttene etter hvilen er det derimot vertene Gran som åpner best, og vi er faktisk litt heldige som ikke «starter» omgangen med 0-2 i det Gran får en gigantmulighet som heldigvis sniker seg like utenfor.

Det blir litt feil å påstå at det løsner skikkelig, men vi kjemper oss inn i kampen og tar over en del av banespillet fra 50 minutter og utover i den andre omgangen. Vår utlikning kommer også i denne perioden, og som vertene blir vi selv tildelt et straffespark i det Sindre felles av Grans keeper. Straffen setter kaptein Henrik sikkert helt oppe i keepers høyre hjørne, og dermed var lagene like langt.

Vi er litt i flyten nå, og klarer omsider å spille oss til noen kombinasjoner på midtbanen som gjør at vi truer hjemmelaget i større grad enn vi har klart tidligere i kampen. På et av disse besøkene oppover i banen mottar Sønsteby ballen ute på sin venstreside. Han drar med seg ballen innover i feltet og får til slutt lefset av gårde et skudd som kanskje ikke var videre knallhardt eller velplassert, men mer enn nok til å overliste Grans bakerste mann. Mål er mål, og prestasjonen i foranledningen til skuddet er meget bra!

Etter at vi går opp i ledelsen er det fortsatt vi som styrer en liten periode til i jakten på nok et mål for å drepe kampen. Simen Engelien blir blant annet dratt ned alene gjennom, men dommeren nøyer seg med det gule kortet til Grans bakerste forsvarsspiller. Frisparket fra 17 meter settes rett i muren, og returen blir det ikke videre noe videre ut av.

Om de allerede 80 spilte minuttene ikke hadde vært en krig allerede, blir det ikke mindre kjemping om poengene i de 10 pluss 4 siste overtidsminuttene som fulgte. Det er nesten som man mistenker at det er disse minuttene Gran trener for til daglig, og med to sene dødballmål mot Toten for bare få uker siden, visste undertegnede at dette kom til å bli tøft. Vertene kjemper seg også til sine ønskede cornere, og én etter én pumpes de inn i boksen. Gang på gang står vi derimot imot, og ved to anledninger får vi også klarert unna på streken. Heldig vil sikkert noen påstå, men flaks er ikke noe man har, det er noe man må gjøre seg fortjent til. I dag fortjente vi nettopp dette gjennom en ekstrem vilje til å ta 3 nye poeng, en vilje som fikk frem oppofrende forsvarsspill, taklinger og blokkeringer som ryddet unna alt som kom fra vertene. Selv 5 minutters overtid hjalp ikke, samtlige poeng skulle enkelt og greit bli med hjem – og det gjorde de!

Det er nesten som man mistenker at det er disse minuttene Gran trener for til daglig

Det er flere ting som gleder på en sådan dag, men først og fremst nok en ny bortetriumf og tre poeng på konto. Spillet i dag er derimot ikke det vi har satt som standard for hvor vi ønsker at det skal være, men det er også noe av det som gjør dagens seier ekstra imponerende. Vi slår ikke Gran fordi vi var et bedre ballspillende lag som fikk hjemmelaget til å løpe imellom slik vi ønsket, vi slår de faktisk på det som er deres eget angrepsvåpen; duellspill og innsats.

Vi har nå gjort unna 5 kamper i årets Kretsliga, 4 borte og kun 1 er spilt hjemme på Kolbu. Vi står med 13 av 15 mulige poeng, og kun den store avdelingsfavoritten Løten ligger på plassen foran oss på tabellen. At vi er ubeseiret er i og for seg ikke noen ekstrem overraskelse, men vi har enda så utrolig mye spennende å gå på i forhold til det vi til tider leverte i vinter – et nivå vi vet at vi har inne. Fortsettelsen er derfor meget spennende, og undertegnede er sammen med trenerkollega Sundseth helt sikre på at vi bare kommer til å bli bedre og bedre!

Takk til publikum som møtte opp i dag, støtten vi fikk de siste 10 minuttene var fort helt avgjørende for at alle poengene ble med tilbake til Kolbu. Dere er virkelig vår 12 mann!