Surt tap for Follebu i regnværet på Lena

Tidvis bra spill og god kontroll bakover holdt ikke, Follebu stjal nemlig med seg alle de 3 poengene i Kretsligaen på lørdag.

Kolbu/KK
2 3
Follebu

Målscorere:

Simen Engelien
Michael K. Urrang

Etter det tunge tapet for Gran forrige runde var vi fast bestemt på å slå tilbake med 3 poeng og en god opplevelse mot Follebu. Grunnet store nedbørsmengder hele uken så vi lørdags morgen ingen annen utvei enn å flytte oppgjøret til kunstgresset på Lena. Dette burde derimot ikke være noe problem for vår del, vi har tross alt tatt flere poeng på bortebane enn hjemme denne sesongen.

Follebu lå før kampen på plassen like bak oss på tabellen, og var i så måte en viktig toppkamp. Bortelaget la seg som ventet lavt på egen banehalvdel og lot oss styre det aller meste av spillet i starten. Et tett og kompakt Follebu skulle vise seg å være vanskelig å bryte gjennom, men det begynte etter hvert å åpne seg opp og vi følte vel selv at det lå en scoring i luften.

Spådommen skulle vise seg å være berettiget, men i stedet for hjemmescoring var det gjestene fra Follebu som tok første stikk i kampen. En svak pasning på midtbanen fra oss blir plukket opp av gjestenes spiss som stormer fremover mot målet. Akkurat innafor 16-meteren følger vi opp med en noe unødvendig takling som helt korrekt idømmes straffe til Follebu. Her er gjestene skuddsikre som bare det, og straffen settes kontant helt oppe i vinkelen.

Det går heldigvis ikke mange minuttene før vi selv svarer, og det er kaptein for dagen, Øystein Nygård som gjør et fint løp oppover på sin venstreside. Innlegget langs bakken på det våte kunstgresset er presist, og i boksen gjør Simen Engelien ingen feil og setter inn utlikningen til 1-1

Vi er litt i dytten nå, og maler på videre i et håp om flere scoringer. Det skulle vi også bli belønnet med, og igjen er venstreback Nygård sentral. Han svinger inn et knallhardt frispark utafor 16-meteren til Follebu, og i boksen dukker ingen ringere enn undertegnede opp og stanger inn 2-1 målet.

I det vi ser ut til å gå inn til hvilen med en fortjent ledelse, glipper vi dessverre igjen på unødvendig vis. Uten press og med full kontroll på midten roter vi bort en pasning som på nytt sender Follebu sin spiss alene gjennom. Denne gangen trenger ikke dommeren å dele ut et straffespark, for gjestene gjør det enkelt og plasserer inn 2-2 bak en sjanseløs Andreas i målet. Dermed gikk vi inn til pause på stillingen 2-2, et meget kjedelig resultat i en omgang der vi var trygge bakover og faktisk ikke hadde sluppet Follebu til en eneste målsjanse. Litt som mot Gran var derimot andelen av personlige feil for høy, og her blir vi straffet knallhardt av rutinerte Follebu-spillere.

Den andre omgangen blir et eneste langt jag etter scoring i 45 seige minutter, men der vi utrolig nok aldri får ballen inn i nettet. Jeg skal ikke påstå at vi spiller eventyrlig fotball, for det gjør vi definivit ikke, men vi skaper likevel flust med sjanser til å score både to, tre og fire mål som hadde vært mer enn nok til å avgjort kampen. Effektiviteten er derimot ikke helt der vi skulle ønske at den var for tida, og da gikk det selvsagt som det måtte gå. Follebu scorer på en av sine få sjanser i kampen, for øvrig på en retur som virker å være soleklar offside, men det er det liten grunn for å sørge over i ettertid.

Bare sekunder etter at Follebu går opp i ledelsen gjør Sindre et strålende raid på sin venstrekant og blir til slutt meid ned i gjestenes boks til sesongens mest soleklare straffespark. Forsvarsspilleren som uten å være i nærheten av ballen, og med et smell på anklene til Sindre som selv fikk de ansatte på Felleskjøpet-fabrikken til å sjekke varsellampene, skjønte naturligvis hva han hadde gjort. Dommeren derimot, senket på sjukeste vis fløyta fra munnen og pekte i stedet for på utspill for keeper! Det er sjeldent undertegnede lar seg provosere lenge av dommerfeil i ettertid av en fotballkamp. Feil på dette nivået blir gjort begge veier, hele tida, og man har alltid 90 lange minutter til å selv sørge for at resultatet går som man ønsker til slutt. Likevel, når graden av feil er så riv ruskende katastrofal er det nær umulig å ikke la seg gremmes. I tillegg følger dommeren opp med en dobbeltstraff ved å gi Sindre gult kort for protester som igjen betyr at han må sone karantene neste kamp. Noen forferdelig svake minutter av kampleder som fikk påvirkning for både denne kampen, men også vår neste – trist.

Tross for flere enorme sjanser i løpet av de siste 10 minuttene av kampen står Follebu sin keeper som en levende vegg og vi klarer aldri å svare på gjestenes 2-3 ledelse. Kampen ebber dermed ut med et nytt tap, på særdeles surt vis. Dette var en kamp vi egentlig hadde full kontroll på, men der vi selv dessverre rotet bort poengene. For å tegne et litt kjedelig bilde på flere av kampene våre etter ferien kan strofen være som følger:

Motstanderne scorer på alt det vi gir dem, mens vi selv bommer på alt det vi skaper

Det er kanskje en noe kritisk og bastant påstand å komme med, men vi må være ærlige nok til å innse at dette faktisk er mye av årsaken til resultatene den siste tiden. Det positive er selvfølgelig at det er nettopp vi selv som sitter med fjernkontrollen og styringen til begge disse påstandene. De personlige feilene som gir oss baklengsmål etter baklengsmål så vi ikke noe til i vårsesongen, vi vet med andre ord at vi egentlig har inne det som skal til for å lykkes. Samtidig skal vi fortsette å terpe på avslutninger på treningsfeltet, for tross baklengsmålene mot Follebu skaper vi nok av sjanser til å avgjøre kampen til vår fordel. Så får vi bare akseptere at vi akkurat nå befinner oss i en nedadgående formkurve, en kurve vi skal gjøre alt for å snu til det bedre!