En tåkefylt aften på Lillehammer

Nok en gang stiller vi et sterkt mannskap, og nok en gang tenker vi å ta med oss tre poeng hjem i sekken. Denne kvelden ville det annerledes.

Lillehammer 2
2 0
Kolbu/KK 2

Denne kampen skulle vært punktert og avgjort i løpet av første omgang av gutta i svart. Ballinnhavet må ha vært nærmere 90% de første 45, og Lillehammer fikk bare låne ballen en gang iblant så de ikke skulle bli furtne å dra hjem. Når vi derimot serverer skudd i form av pasninger midt i klypene på bortekeeperen, har vi oss selv å takke at det står 0-0 til pause.

Vi bestemmer oss for å gå ut i 100 i starten av andre omgang for å stikke hull på målbyllen, men det vil seg bare ikke. Urrang oppsummerer det treffende etter kampen: «Vi kunne spilt til torsdag uten å ha scoret». Lillehammer skaper så å si ingenting i banespillet, men parkerer bussen i eget forsvar og får til slutt betalt i en kontring. Det står 1-0 til hjemmelaget. De angrepene vi får til blir avblåst for offside, fordi Lillehammer roper så høyt at linjedommeren ikke tør annet enn å vinke. Det hjelper ikke på syken at Lillehammer drøyer tiden når det gjenstår 30-35 minutter, uten tilsnakk av dommeren. Det hele topper seg i en fantastisk skuespillerprestasjon da keeperen må ta 14-15 støttesteg ut av banen etter en puff fra Ove.

En takling med strake ben like utenfor 16-meteren til Lillehammer er tydeligvis ikke nok for å gi oss et frispark, men ender med et frispark på andre siden av banen til Lillehammer. De har mange fysisk sterke spillere, og header inn 2-0. Litt demotiverende er det å høre motspilleren le til lagkameraten som skryter av at han holdt Steinar nede så kompisen fikk fri bane til headingen som gir målet.

En laber prestasjon av Kolbu KK, og vi ser frem til returmøtet på hjemmebane så vi kan vise de hva vi egentlig er laget av.