Tre poeng i første forsøk hjemme på Kolbu

Etter nervepirrende sluttminutter mot Ridabu kunne vi heldigvis juble for ny seier hjemme på Kolbu.

Kolbu/KK
2 1
Ridabu

Målscorere:

Sindre Pedersen
Tov Magne Dyste

Etter tre strake bortekamper i åpningen av Kretsligaen, skulle vi endelig få sette knottene ned i naturgresset på Kolbu. Motstander var Ridabu, et lag som har åpnet sesongen med tap mot henholdsvis Gjøvik-Lyn og Gran tidligere.

I fjor var vi bunnsolide på hjemmebane, kun 2 poeng ble «sløst bort» da vi spilte uavgjort mot nabo FK Toten en sommerdag i juni. Det var nok kanskje derfor knyttet litt ekstra forventninger til dagens kamp, og skal vi henge med på øvre halvdel så skal disse kampene vinnes – enkelt og greit! De 110 tilskuerne som var til stede fredag kveld kan nok sikkert skrive under på at ting ikke nødvendigvis ble helt enkelt, og med skikkelig utur på overtid kunne vi faktisk ha rota bort to viktige poeng.

Det var vel egentlig som Sundseth sa det etter kampen – «En skikkelig typisk første gresskamp for sesongen». Slike er det egentlig bare godt å få unnagjort, og når ting ble som det ble, er det kun de 3 poengene som teller til slutt.

Vi starter egentlig kampen brukbart, og har et visst initiativ allerede fra første spilleminutt. Noe særlig finspill evner vi nok ikke helt å få til, og selv om guttakrutt som pleier gressmatta vår har gjort en fantastisk jobb den siste tida, er det på denne tida av året umulig å unngå at ballen hopper og spretter litt ukontrollert.

Ridabu på sin side fremstår veldig forsiktige, ligger forholdsvis lavt på egen banehalvdel og forsøker den lange i bakrom de gangene de selv vinner ballen. Ved ett tilfelle blir det også skummelt i det de kommer seg fri på venstresida og setter fart inn i feltet. Heldigvis for oss står Lars godt i buret ved denne anledning, og sørger for en viktig redning på skuddet som kommer.

Ikke så lenge etter sjansen til Ridabu er det klart for årets første hjemmescoring på Kolbu Idrettsplass. Det er nok på et av de få forsøkene i den første omgangen at vi lykkes godt med å bruke midtbanen, spiller oss forbi et par mann før ballen til slutt curles inn mot bakre stolpe. Der har Sindre frigjort seg, og dagens venstrekant setter vakkert inn ledelse 1-0 via nettaket.

For uten om scoringen kommer vi i løpet av omgangen til noen helt ok halvsjanser, men uten at Ridabu blir satt på de helt store prøvelsene. Ødemark på topp får smaken av nettsus i midten av omgangen, men scoringen annulleres for offside. Noe rart med tanke på innlegget som faktisk spilles bakover 45 grader fra dødlinja, men dømt er dømt og lite det er vits å bruke energi på.

Vi gikk dermed inn til hvilen med ett måls ledelse, uten at vi hadde levert all verdens til fotball de første 45 minuttene.

I garderoben i pausen var tonen og planen for den andre omgangen klar; her hadde hele laget mye å gå på, og kun angrep med påfølgende flere scoringer ville være det beste forsvar resten av denne kampen. Med all respekt for Ridabu så var ikke ledelsen vi hadde mer enn den strengt tatt burde være, og nå handlet det egentlig bare om å gå ut og finne tilbake til godfølelsen fra fjorårets hjemmekamper.

Lettere sagt enn gjort, for i dag ville det seg simpelthen ikke. Den andre omgangen starter forferdelig rotete med haugevis med innkast til begge lag, og der ballen vel egentlig var mer utav banen enn i spill. Minuttene fløy så unna, først 5 minutt, så 10 minutt, og deretter 15 og 20 før undertegnede og sikkert flere på tribunen tenkte at nå starter nok Kolbumaskineriet for fullt. For all del så har vi enkelte perioder med angrep disse minuttene der man se antydninger til godt spill, men det er likevel langt unna det nivået vi har levert tidligere i vinter.

Selv om vi ikke akkurat har bombadert Ridabu med skudd, er det heller ikke ufortjent i det vi dobler ledelsen til 2-0. Innlegg og skudd, redning, nytt skudd, ny redning, knall og fall i boksen før Tov til slutt bestemmer seg for at nok er nok og smeller inn scoringen fra kort hold. Kanskje ikke det vakreste målet denne runden, men desto viktig var det!

Vi gjør også et par bytter utover i omgangen der Kleiven erstatter Ødemark på topp og Simen Stensrud etterhvert kommer inn for målscorer Tov på høyrebacken.

Selv om eget spill ikke har vært innertier så langt, er Ridabu tamme fremover og vi har i bunn og grunn full kontroll på det som skjer foran Lars i buret. Helt til vi da plutselig får smake vår egen medisin. Bortelaget har nemlig også spillere som kan kaste langt, og med en gjennomsnittshøyde på 1,95m i troppen var de naturlig nok tunge i boksen på lange innkast. Her er vi flinke lenge, men i det 77 spilleminutt ryker vi på en baklengs. Kastet flyr over samtlige på første stolpe, og like bak venter en Ridabu-spiller mutters alene og kan enkelt styre inn reduseringen.

Fra å ha følelsen av full kontroll blir dermed de siste 10-12 minuttene unødvendig spennende. Ridabu får blod på tann, kriger godt og skal ha for at de aldri gir opp. Samtidig må de også begynne å ta sjanser, og sende frem flere spillere fremover i banen. Dette gir oss stooore rom motsatt vei, og vi får flere ganger svært gunstige kontringsforsøk og anledninger til å drepe kampen fullstendig. Det er liksom bare ikke helt vår dag, og ballen spretter enten innom leggen til en motspiller, ellers blir vi litt for unøyaktige på den nest siste og avgjørende pasningen.

Tre minutter på overtid får Ridabu innkast på nøyaktig samme sted som den første reduseringen kom. Det føltes nesten skrevet i et hvert manus at vi nå skulle få oss en ny karamell og bli knallhardt straffet for å ha en svak dag på jobben. Gutta kriger heldigvis med nebb og klør på det siste lange innkastet og får feiet ballen unna. Dommer blåser med det av kampen, og 3 viktige poeng blir med det igjen på Kolbu!

Både kaffe, pølser, sprøstekt løk og gud forby, isbiter, varmet nok muligens mer enn vårt eget spill akkurat i dag. Vi virket egentlig bare aldri å finne helt roen, det å lykkes med flere kombinasjoner slik at vi kunne spille oss forbi og gjennom Ridabu som vi kanskje burde. Men slike kamper får man alltids i løpet av en sesong, og spesielt første kamp på gress med kun én trening unnagjort på samme underlag gjør nok at ting ikke fløyt helt som det kunne gjort denne gangen. Til syvende og sist er det alltid poengene som teller, og de tok vi, akkurat som vi skulle gjøre!

Med dagens seier klatret vi faktisk opp på tabelltoppen i Kretsligaen, men med Løten-seier over FK Toten i morgen vil vi falle én plass på stigen. 10 poeng av 12 mulige, 3 bortekamper og null tap betyr uansett at vi er i god rute. Nå venter to tøffe bortekamper når Gran og Follebu skal møtes i runde fem og seks. Før den tid skal vi ha flere gode treningsøkter, og nå gjelder det å finne tilbake til det gode spillet og tryggheten bakover som vi har vist i vinter. Det skal vi klare!

Med dagens seier klatret vi faktisk opp på tabelltoppen i Kretsligaen

Takk for støtten fra vårt eminente publikum som møtte opp i flott antall på første hjemmekamp. Det var ikke helt Ayia Napa nivå på det vi serverte i dag, men en bølgete søndagstur på Danskeferja er jo fest for enkelte det også 😉 Som Hans Christian så godt sa det – «Finspillet kommer jo grønnere gresset blir»! Vi tror også på det, og gleder oss til flere herlige hjemmekamper nå når sommeren er i anmarsj!