Brutalt ranet av «Mannheims herad» fredag kveld!

Etter en fantastisk første omgang, klarte vi på unødvendig vis å rote bort seieren i treningskampen mot Redalen IL på Gjøvik stadion.

Redalen IL
6 5
Kolbu/KK

Målscorere:

Michael Urrang
Henrik G. Myhre
Simen Engelien
Sindre Pedersen
Selvmål

Redalen IL er som kjent igjen å finne i 4.divisjon etter å blitt en kasteball i den tøffe divisjonen over i fjorårssesongen. Vi har hatt et godt tak på Redølingene de siste årene, selv om det på kjedeligste vis ble tap i straffesparkkonkurransen i 1.kvalifiseringsrunde til NM i fjor.

Fredagens vertskap består stort sett av rutinerte karer som tidligere har flere år bak seg i høgere divisjoner, men som nå vel må kunne sies å være over sin «prime». Massevis med rutine er derimot ingen dum egenskap, men er det én ting Redølingene ikke liker så er det å måtte beinfly i 90 minutter for å jage etter ball. Helst foretrekker de nok nemlig å være toneangivende når det kommer til ballbesittelse, slik at de får styre kampene slik de selv vil.

Målet for den første omgangen var derfor å gå ut svært aggressivt, men uten å være hodeløse. Rett og slett kontrollert sinnsyke som det så fint blir kalt blant Vålerengas iskrigere. Her treffer vi helt perfekt, og utfører vel egentlig en av de beste omgangene vi har spilt på lang lang tid! Redølingene får aldri ro med ball i eget lag, men mister den konstant sentralt i banen til våre egne midtbanekrigere, og finner etter hvert ikke andre løsninger enn å pumpe lange baller i bakrom. Selv stresser vi egentlig aldri, men bruker kula og er tålmodige i det oppbyggende spillet – akkurat som vi har øvd på.

Tålmodigheten bakfra kombinert med den aggressive innstillingen til den sentrale midtbanetrioen gjør at vi ruller opp den ene store sjansen etter den andre. Vi får også brukt kantene mye, og gledelig var det at flere av målene kom etter innlegg fra sidene. I tur og orden scorer først undertegnede, Henrik GM, Engelien og til slutt Sindre. I tillegg til disse 4 målene skaper vi flere enorme sjanser, og kunne/burde fort hatt 2-3 mål til i løpet av de første 45 minuttene, uten at noen kunne sagt det ville vært i overkant. Bakover holder vi også meget god stand, og vertene har kun et halvfarlig innlegg før de til slutt får sin redusering etter en litt klønete straffe fra oss.

Til halvtid går vi inn med en 1-4 ledelse etter en fantastisk god omgang der det i gode perioder regelrett var divisjonsforskjell på lagene.

I den andre omgangen gjør vertene naturlig nok et forsøk på å løfte eget spill, men selv starter vi i det samme gode sporet som før pausen. Det er likevel Redølingene som scorer først etter en klarering ut fra eget felt som lander midt i beina på kveldens mest målkåte spiller, Fredrik Haganæs. Han sender i vei en kanonkule på volley som fyker forbi Toro i buret til 2-4.

Ikke mange minuttene senere spiller vi oss nydelig gjennom, men Engelien snubler litt i avslutningsøyeblikket og sjansen reddes på streken. I stedet for scoring fosser Redalen direkte på en kontring, og setter inn nok en redusering til 3-4.

Det blir nå en periode der det bølger litt frem og tilbake før vi igjen får en luke i protokollen i det vi går opp til 3-5 etter et hardt innlegg fra høyre. Hvorvidt det var Sindre eller Redalens forsvarsspiller selv som sklei inn kula er noe usikkert, men scoring ble det da uansett. Like etterpå er vi igjen svært nære å gå opp i ny tremålsledelse og 3-6, men Patrick i Redalens bur redder mesterlig.

De siste 20 minuttene av kampen begynner nok den harde innsatsen å koste noe krefter, og Redalen melder seg langt mer med i kampen enn hva de har gjort de første 65-70 minuttene. Vi står likevel forholdsvis godt bakover og slipper ikke vertene til nevneverdige store sjanser. Akkurat dette skulle likevel ikke vise seg å spille noe særlig betydning for én av spillerne på banen denne kvelden, og vi kan ikke gjøre annet enn å applaudere Fredrik Haganæs som snur hele oppgjøret på egenhånd. Med hele 4 scoringer, og der 3 av dem er på langskudd utenfor 16-meteren som limes inn hjørnet fra alle mulige slags vinkler, sørger han altså for at Redalen vinner kampen 6-5.

Hvordan vi klarte å tape denne kampen etter å ha vært så overlegne som vi var i store deler av oppgjøret er intet annet enn helt utrolig. Hadde sesongen vært i gang og poeng stått på spill, ville vi antakeligvis hatt en noe mer kynisk tilnærming til de siste 45 minuttene med 1-4 ledelse i bagasjen. Derimot var det tross alt kun en treningskamp, og vi gikk derfor ut med mål om å også vinne den andre omgangen i samme stil. Ut i fra sjanser og spill burde vi jo også klart dette med glans, men når vi selv roter litt med effektiviteten, straffet rutinerte Redalen-spillere oss på sjukeste vis.

Selv om det ble årets første tap fikk vi ekstremt mange gode svar i denne treningskampen. De første 45 minuttene er det regelrett skyhøyt nivå på, og skulle dette bli standarden for året vil det være få (om noen) lag som klarer å ta poeng fra oss. Samtidig kan vi naturligvis ikke slippe inn 6 mål bakover, selv om baklengsene denne kvelden er noe av det drøyeste som har blitt levert på Gjøvik stadion i det siste. Til å være i midten av februar virker vi hvert fall å være i god rute, og vi har fortsatt mange uker frem til seriestarten på å bli enda bedre!

Takk til Redalen IL for god treningskamp! Et ran fungerer sjeldent like godt to ganger på rad, i serien slår vi tilbake 🙂

Neste helg møter vi Reinsvoll til siste gruppekamp i Vinterserien. Kampen går på Vardal med avspark 13:00, og vi håper å se flere av våre fantastiske supportere!