Ellevilt comeback endte i dyp fortvilelse

14488905_10211043600752851_2126466563_o

Elleve scorede mål, vanvittig comeback, dommerskandaler og rødt kort – kampen mot Brumunddal 2 inneholdt på mange måter det aller meste. Dessverre alt utenom en lykkelig slutt for vår del denne gangen, for på overtid var det vertene som på en kontring kunne sette inn den siste scoringen i frostrøyken på Sveum stadion.

Det er en grunn til at rundens kampreferat blir levert noe senere enn normalt, enkelte måtte rett og slett få tid til å “lande” igjen etter det spinnville oppgjøret mandag kveld. Skulle oppsummeringen blitt skrevet like etter kampslutt i går, er faren stor for at undertegnede ville blitt bannlyst fra internett i evig tid grunnet språkbruk. Dommerkontroversene som oppstod mot Dala kan jeg knapt ikke huske å ha opplevd på 20 år med fotball, selv ikke på miniputtnivå, og der skjer det mye rart med foreldre som dommere. Man skal vel likevel passe seg for å ikke fremstå som en dårlig taper, vi er nemlig ikke feilfrie selv, spesielt ikke i den første omgangen hvor vi glipper hele fire ganger bakover. Når dommeren likevel egenhendig er direkte årsak til flere av disse avgjørende situasjonene, er det vanskelig å akseptere uten at det blir rettet noen kritiske spørsmål.

Kampen mot Brumunddal 2 ble som vi antok på forhånd en vanskelig batalje mot et lag som har satset knallhardt hele høst for å kapre den viktige 4.plassen som gir opprykk til Kretsligaen. Vi fikk også merke dette umiddelbart fra avspark med ballsikre spillere som hele tiden hadde tempo i det de foretok seg, og som ga oss lite eller ingen rom når vi selv forsøkte å etablere noe. Vi fikk nok rett og slett litt temposjokk virket det som, men beit oss likevel fast og unngikk store sjanser imot innledningsvis.

I det vi er litt på vei inn i kampen og starten er i ferd med å roe seg, kommer likevel den første baklengsen. Det virker i det hele tatt relativt ufarlig i det en høy ball spretter innover mot Andreas i målet. Keeperen kommer ut for å plukke, men får ikke øye på vertenes spiss som kommer løpende inn fra siden. Angriperen får en tåspiss på ballen som triller inn i det tomme buret til 1-0 for Dala.

Ikke mange minuttene senere skal vertene gjøre vondt verre i det de dobler ledelsen på en dødball. Frisparket fra langt hold curles over muren og går inn via hanskene til Andreas i det høyre hjørnet.

Den første dommerskandalen følger så cirka midtveis i den første omgangen. Etter et hjørnespark fra oss, klarerer en av vertenes spillere ballen himmelhøyt utover sidelinja til innkast for Kolbu. Med så godt som “hele” laget liggende igjen på Dalas banehalvdel etter corneren, bestemmer plutselig en av vertenes spillere seg for å plukke opp ballen og kaste gjennom til egen spiss som får fri bane mot vårt mål. Skuddet smeller inn bak en sjanseløs Andreas, og hjemmelaget jublet for nok en scoring. Følgende av scoringen er naturlig nok massive protester fra vår side, et soleklart innkast til oss som dommertrioen står og ser på at Dala stjeler, men ikke velger å gjøre noe som helst med. Reaksjonen til hoveddommer i denne situasjonen er likevel det verste; han velger/evner ikke å svare på et eneste spørsmål, men setter istedenfor på et hånlig smil og beveger seg rolig tilbake til midtsirkelen.

14456654_10211043600352841_1470248105_o

Som om ikke de to første målene var ille nok for selvtilliten i laget, hjalp det ikke på at dommeren tildelte oss den tredje midt i fleisen. Følgene var mye murring, lite konsentrasjon og før vi visste ordet av det var Dala nok en gang på blank kasse og satte inn sitt fjerde mål for kvelden. Akkurat nå var det blytungt, det hjalp heller ikke særlig med dårlig flomlys og svarte Kolbudrakter på Sveum, det var rett og slett bekmørkt på alle mulige måter!

Likgyldighet er ofte ens verste fiende, og med 45 minutter igjen å spille var vi nødt for å bite tenna sammen og prøve et eller annet. Et hjørnespark på overtid skulle vise seg å bli vår første livbøye. Høyt inn på bakerste stolpe vinner Sundseth hodeduellen med sin oppasser, og stanger ballen inn igjen på tvers i feltet. Nygård er våken og får pirket inn reduseringen, og 4-1 var dermed resultatet i det begge lag gikk inn til hvilen.

Vi blir enige om å nullstille i garderoben, og går ut igjen til de siste 45 minuttene med mål om å vinne denne omgangen og se hvor langt det tar oss. Starten vi får, ja, den kunne vel knapt vært bedre. Kun et par minutter er spilt når Engelien spiller gjennom til vår “nye” spiss, Petter Haugen, som tar med seg ballen og fra omkring 16-meter plasserer kula utagbart i lengste hjørne for Dalas keeper. Vi var i gang!

Så, omtrent 15 minutter inn i omgangen skal hoveddommer igjen ta en ubegripelig avgjørelse som får store konsekvenser for kampen. Etter et hjørnespark for vertene kontrer vi på direkten motsatt vei og Petter blir spilt en utsøkt pasning i bakrom. Alene med keeper blåser plutselig dommer av for offside, mens linjedommer som står perfekt plassert på linje med forsvarsfireren, tydelig holder flagget sitt nede og markerer for onside. Etter konfrontasjon med linjedommer skjønner hoveddommer at han nok en gang har gjort en kjempeblemme, og forklaringen som blir gitt vår kaptein Marius er av det merkelige slaget. Dommer syntes nemlig det så ut som en offside fra der han stod (30 meter unna), og bestemte seg for å blåse umiddelbart uten å se over på sin assistent. I tillegg stolte han ikke nevneverdig på sin unge linjemann, men skulle sørge for å avvente litt med fløyta til neste gang – utrolig.

Istedenfor ny redusering og 4-3 på resultattavla, er det Brumunddal som scorer det neste målet i kampen. Med 5-2 virket plutselig oppgaven tilnærmet umulig, og de færreste så vel helt hvordan vi skulle få med oss noe som helst fra denne kampen.

14467045_10211043599992832_733542347_o

Operasjon “Comeback” hadde derimot såvidt begynt, viljen og innsatsen som legges ned de påfølgende 25 minuttene skal hele laget være særdeles stolte av. Først reduserer Øystein til 5-3 på en praktfull heading etter frispark fra Engelien – et lite håp var igjen tent. Med 12 minutter igjen på klokka befinner midtstopper Tov Magne seg plutselig helt alene i boksen, og serverer et volleytreff alá Zinedine Zidane som suser knallhardt inn bak vertenes keeper, 5-4 for svingende!

Kun noen få minutter før overtiden får vi jammen også den forløsende utligningen til 5-5. Håvard starter det hele med god ballbehandling på midtbanen før han spiller gjennom til Engelien som holder full fart på sin høyrekant. Inne i boksen har målsniken Haugen funnet sin posisjon, og pasningen fra Simen prikkes inn akkurat dit den skal treffe. Petter triller kula sikkert inn i målet, et praktangrep en utligning verdig!

Fulle av selvtillit og med noen lange overtidsminutter igjen å spille, peiser vi på for en siste scoring og ny seier. Dessverre er det ikke vår tur denne gangen, for med kun sekunder igjen på klokka kontrer Brumunddal på sin høyreside og får sklidd inn 6-5 scoringen på verst tenkelige vis. Bittert, tungt, kjedelig – you name it.

Vi går dermed på vårt første tap siden tidlig juni måned, og en svak førsteomgang er til syvende og sist årsak til at det ble null poeng denne kvelden. Krigerviljen og innsatsen som legges ned de siste 45 minuttene skal vi derimot ta med oss inn i de to siste kampene, for matchballen til seriemesterskapet, den sitter vi godt på fremdeles.

Takk til Brumunddal 2 for det som ble et fyrverkeri av en fotballkamp og trolig gjorde få publikummere oppmerksomme på høstkulda. Et ungt og godt fotballag som ikke for uten grunn er ubeseiret i høst, og som helt sikkert blir med oss opp i Kretsligaen til neste sesong.

På lørdag kommer Nordre-Land på besøk til Kolbu for årets siste hjemmekamp. Med seier her er vi seriemestre, og ingenting hadde vært mer gledelig enn å vunnet dette hjemme foran våre egne superfans! Håper så mange som mulig møter opp og skaper en herlig ramme rundt dette oppgjøret!

14456810_10211043599632823_1356896013_o