Overtidsscoring sikret 3 viktige poeng mot Storhamar

Det så lenge ut til å gå mot poengdeling mot Storhamar på lørdag, men med et av de siste sparkene på ballen sørget Sindre for at samtlige poeng ble igjen på Kolbu.

Kolbu/KK
2 1
Storhamar

Målscorere:

Thore Ulstein
Sindre H. Pedersen

For ordens skyld, Sindre er lysluggen til høyre på bildet. Han andre fyren spilte ikke, selv om det sikkert kunne se slik ut på gressmatta i sluttminuttene av kampen.

Premissene for rundens oppgjør var på forhånd ganske enkle; Toten hadde allerede passert oss på tabellen etter sin seier over Gran kvelden før, og Storhamar ville gjøre det samme dersom de vant lørdagens kamp på Kolbu stadion. Det er med andre ord veldig tett om plassene i toppen av avdelingen, og vi skal kjempe med nebb og klør om å nå vår målsetning som er minimum 3.plass ved sesongslutt.

Bortekampen mot Storhamar tidligere i vår vant vi hele 2-5, og selv om resultatet i seg selv høres mye ut, var det også den gang spenning nesten helt til siste fløytesignal. Helgens kamp ble også forholdsvis jevnspilt, selv om vi tar kontroll på kampen fra start av. Planen for dagen var å gjøre det litt enklere, være mer direkte og flytte laget så høyt som mulig på den store gressmatta på nedre Kolbu. Legger du deg for lavt her, ja, da er det rett og slett fryktelig mange meter til målet som står på motsatt side.

Storhamar står godt imot i åpningsminuttene, men etter hvert kommer vi til flere store muligheter. Thore er uhyre nær både to og tre ganger, mens undertegnede selv header et innlegg i tverrliggeren. Ballen ville derimot ikke inn, og slikt har for vane å straffe seg. Storhamar kommer på en visit i boksen og kula spretter frem og tilbake før en av bortelagets spillere kommer ut med ballen i beina og ganske enkelt kan smelle den inn fra Bøe i målet fra kun 4-5 meters hold. Alt for passivt av oss selv i egen boks, et baklengsmål av den sure sorten og noe vi burde klart å hanskes med.

Storhamar gikk dermed inn til pause med ledelse 0-1 i en omgang der vi egentlig spiller mye god fotball, men rett og slett ikke får betalt i form av scoringer. Med de enorme sjansene vi hadde, ville det ikke vært noe som helst å si på om resultatet hadde stått 3-1 til halvtid, men effektiviteten manglet.

Det gledelige er at gutta virket å skjønne dette selv i garderoben. Vi er et bedre lag enn Storhamar, og målene var nødt for å komme så lenge vi fortsatte å jobbe på i samme stil utover i den andre omgangen. Særlig lenge trengte heller ikke verken spillere eller publikum å vente, for utligningen satt allerede etter kun et par spilte minutter etter hvilen. Et flott angrep på høyresiden ender med innlegg som triller gjennom feltet og over på bakre der Thore har posisjonert seg og kan smelle inn den fortjente utligningen, 1-1!

Store deler av de resterende minuttene av kampen blir et merkelig skue, og dommertrioen må ta på seg mye av skylden. Etter flere store feil topper det seg når linjemann vinker for offside på et innkast (!), og hoveddommer ser seg nødt for å ta over hele ansvaret til sin egen hjelper på sidelinja. Dermed fikk vi plutselig en linjedommer som løp opp og ned på linja, og vinket febrilsk til den store gullmedalje, men der ingenting ble avblåst fordi hoveddommer selv nå bestemte hva som var offside eller ikke. Vanskelig for spillerne, vanskelig for dommeren, og sikkert til både latter og frustrasjon for publikum på tribunen.

Selv om dommerinnsatsen var så som så, var det fortsatt en kamp om særdeles viktige poeng som utspilte seg på gressmatta. Begge lag visste det også godt selv, og tidvis ble det helt «hawaii» der sjanser ble rullet opp i både den ene og den andre enden. I tillegg til flere store sjanser for oss selv, er også gjestene farlig frempå ved et par anledninger. Kun en feberredning fra Bøe sender blant annet en avslutning i tverrliggeren og ut.

I det klokka passerer 90 spilte minutter tenker nok de aller fleste at det ender med poengdeling denne lørdagen. Ja, selv Kåre hadde jo mistet troen og tatt turen over på motsatt side av banen for å takke for kampen. Derimot var vi ikke helt ferdige enda, heldigvis! Kaptein Henrik viser seg kapteinsbindet definitivt verdig i det han 3 minutter på overtid bestemmer seg for å gjøre et lite raid på høyresiden. Omringet av et par Storhamar-spillere krangler han seg forbi og ned til dødlinja, før han smeller inn et siste innlegg inn i boksen. Midt i feltet har Sindre tatt turen fra motsatt kant. Han får kroppen over ballen og limer inn seiersmålet med volley på meget vakkert vis! All kred til både Henrik og Sindre som klarer å holde hodet kaldt i en slik fase av kampen, og leverer to helt avgjørende prestasjoner som sikrer oss 3 særdeles viktige poeng.

Seieren betyr at vi igjen passerte Toten på tabellen. Riktig nok med like mange poeng, men skal du først sette opp en Ferrari mot en Fiat Punto, ja – da er det jo en selvfølge at vi er foran etter flest mål og den beste angrepsfotballen 🙂

Neste kamp er borte mot Moelven der vi forventer en tøff kamp på en gressmatte som neppe er like strøken som det vi normalt er vant med på Kolbu. Her blir det nok derfor mye kriging, men det er en krig vi skal vinne. Takk til alle supportere for støtten mot Storhamar!