Viktig seier i sekspoengskampen mot Storhamar

I solsteika på Presterud kunstgress kunne vi etter 90 tunge minutter juble for ny seier, denne gang over tabellnabo Storhamar.

Storhamar
2 5
Kolbu/KK

Målscorere:

Simen Engelien x3
Anders Kleiven
Selvmål (Storhamar)

Som ventet før den første serierunden egentlig var spilt, begynner det allerede nå å danne seg et skille mellom topp og bunnlagene på tabellen. Vi antok en 5-6 lag ville være med å prege toppsjiktet i årets avdeling, mens de resterende lagene på motsatt side havner litt i ingenmannsland. Før denne runden skilte det kun 4 poeng fra serieleder Raufoss2 og ned til både oss selv og Storhamar på henholdsvis 5. og 6.plass. Det er nå det virkelig gjelder å gi fra seg minst mulig poeng, hvert fall om man ønsker å henge helt med i toppen blant de aller beste. Rundens kamp borte mot Storhamar var i så måte en aldri så liten sekspoengskamp, og vi trengte seier for å ikke henge i bakleksa!

Det snur fort i fotballen, og da vi for kun 4-5 dager siden så ut til å ha alle mann friske og raske (definisjonen på «rask» tar vi ikke her) var vi plutselig kun 13 utespillere tilgjengelig til kamp. Veldig kjedelig, men verken skader eller høytid for konfirmasjoner er noe man får gjort noe med, og da var det en litt redusert tropp som tok turen til Hamar denne kvelden. Gutta som reiste var derimot slagkraftig som bare juling! Men klart, når man spiller fotball i 30 grader på et varmt kunstgressteppe, er det ingen ulempe å ha flere spillere på sidelinjen som kan komme inn og forsterke underveis i kampen.

Om det var solstikk eller bare høye skuldre som gjorde at vi åpnet kampen fryktelig svakt, er jeg faktisk ikke helt sikker på. Egentlig fra første spilleminutt slet vi voldsomt med presshøyden i eget lag, og vi ble liggende med enorme rom mellom lagdelene. I stedet for å forsvare oss samlet som lag, fløy vi heller én og én i fullstendig villrede, og Storhamar fikk det enkelt med å åpne oss opp. Nå skapte ikke Storhamar all verdens, til det var de for upresise selv, men Møllerhagen som var tilbake i buret gjorde en kvalifisert og god redning etter vel 10 spilte minutter.

Like etter drikkepausen halvveis i omgangen skulle likevel vertene få sin ledelse, og det var vel egentlig ikke noe å si på at de gjorde nettopp dette. Storhamars kantspiller gjør et fint løp inn i bakrom, vender av Møllerhagen og setter til slutt ballen i åpent mål til 1-0 ledelse for hjemmelaget. Kanskje noe rart å si, men akkurat dette målet kom faktisk helt perfekt, og var nøyaktig den smellen vi trengte for å skjerpe oss! Først nå virket det nemlig som vi skjønte alvoret og forstod at om vi ikke gjorde noe annet, ja da ville vi også reise hjem med tap i bagasjen. Vi flytta laget høyere i banen og ble enige om å legge oss på et helt annet nivå når det gjaldt aggressivitet i første pressledd.

Belønning fikk vi, og det var ikke spilt mange minutter etter Storhamars ledelse før Engelien utlignet til 1-1. Omtrent på samme vis som Storhamar sitt mål ble Simen spilt alene gjennom, driblet av vertenes keeper og trygt plasserte ballen inn i kassa. Etter en forferdelig svak første halvtime var vi plutselig gode nå, rett og slett et helt annet lag! Pasningene begynte å sitte og selvtilliten spredte seg raskt over hele fjøla. Sjanser skapte vi også i massevis, og både metall og hjemmelagets keeper fikk føle på kula. Kun minuttet før pause lykkes vi for andre gang i kampen. Det er navnebrødrene Simen og Simen (Stensrud & Engelien) som kombinerer fint på høyresiden. Engelien fosser nedover dødlinja før han til slutt slår et hardt innlegg inn foran mål. Ingen av våre egne gutter rekker frem, men en av hjemmelagets spillere er uheldig og setter innlegget inn bak egen keeper. Med 4 mann i boksen spørs det nok om det ikke hadde blitt scoring uansett, vi fikk bare ikke æren av å gjøre det selv …

I pausen blir vi enige om at 1-2 ledelsen overhode er ikke noe som skal forsvares de neste 45 minuttene. Vi skulle fortsette å angripe, det er tross alt da vi er best! Kun 5 minutter er spilt av andre omgang da Sindre viser god ro, venter ut Storhamars forsvarsspillere og trer gjennom til undertegnede. Fra noe skrå vinkel spilles ballen inn på tvers i feltet, og hvem andre enn alle BreddeFantasy-treneres våte drøm, Simen Engelien, er på plass der han skal være og enkelt banker inn vår 1-3 scoring.

Alt så nå virkelig rosenrødt ut, ja selv pappa Bakkelund feiret med gøyale peace-tegn på tribunen! Et lite øyeblikk av uoppmerksomhet gjør derimot at hjemmelaget presser inn en redusering til 2-3 kun minuttet etter at vi selv hadde økt vår ledelse. Særdeles kjedelig, og et mål vi nok burde ha klart å unngått. Med det var det plutselig kamp igjen, selv om vi vel egentlig følte at vi hadde full kontroll.

Den store forskjellen mellom Storhamar og oss selv denne fredagen må kunne sies å være tempo. Med unntak at et par hurtige gutter på topp hos vertene, gikk beina på resten av spillerne rett og slett litt for treigt. Dette ble veldig synlig i løpsduell med våre egne gutter som gang på gang tok seg forbi sin(e) forsvarsspillere. Det er egentlig bare helt utrolig at vi ikke punkterte denne kampen lenge før vi til slutt evnet det, for det ble brent noen feite sjanser for å si det mildt. Med 10 minutter igjen av kampen gidder vi ikke leke mer, nå fikk det være nok. Engelien (ja, hvem ellers?) spilles alene gjennom på egen banehalvdel, og stormer fremover mot vertenes mål. I boksen er han iskald, ser opp og finner innbytter Kleiven som på behagelig vis kan bredside inn vår 2-4 scoring. Endelig satt den, og så ufattelig fortjent det føltes!

For å pynte litt på både egen og lagets statistikk, bestemmer Engelien seg nok en gang helt på tampen av oppgjøret for å gjøre vondt til verre for Storhamar. Rent teknisk sett ser det jo overhode ikke ut, men han kommer seg nå forbi på et vis, og alene med keeper gjør han selvsagt ingen feil, 2-5 til Kolbu/KK! Med hattrick og 2 assist på lagets 5 mål denne kvelden, er det vanskelig å komme utenom Simen Engelien som dagens mann på Hamar. En strålende sterk prestasjon, men la oss nå bare alle sammen krysse fingrene for at gutten selv ikke leser rundens kampreferat. Det kan virkelig bli en ufyselig type å ha med å gjøre på første trening til uka..

Selv om første halvtimen av fredagens kamp på Hamar var av det elendige slaget, må den siste timen kunne sies å være meget god. Med den ekstreme varmen og få spillere tilgjengelig ble det en aldri så liten tålmodighetsprøve utover i oppgjøret, og undertegnede er strålende fornøyd med gløden og viljen hele laget viste til å sikre denne seieren! Det er i slike oppgjør at vi ser hva som faktisk bor i oss, og da må vi også tørre å stille krav til hverandre. Denne gangen ble nettopp dette gjort, og jeg fikk selv kjenne vår kaptein Bakkelunds vrede i det egne bein rett og slett var tomme for krefter. «Orker du ikke løpe så får du se til h****** å sette deg på benken Urrang» – var den hyggelige beskjeden undertegnede mottok i sluttminuttene. Det er sjeldent jeg blir rørt, men akkurat der og da kunne en slik kommentar aldri varmet bedre. Vi stilte endelig KRAV til hverandre, og forlangte innsats – halleluja så deilig dere!

En skikkelig sliteseier der nesten samtlige spillere måtte løpe til krampa til slutt tok fatt, da er det ekstra godt å feire 3 poeng i etterkant. Vi passerte med seieren noen lokale lag på tabellen, de der med de røde draktene blant annet, og ser frem mot neste hjemmekamp på fredag mot gjester fra Moelven. Vel møtt, og takk for støtten på Hamar!!