Seier og tap i de to siste kampene før sommerpausen

I en svært severdig og spennende kamp mot Raufoss sine rekrutter, holdt det akkurat ikke til poeng hjemme på KK-plassen. Oppreisningen kom likevel kun tre dager senere da «Munkene» ble overhøvlet med sifrene 0-4 i sitt eget kloster hjemme på Børstad!

Undertegnede skal først og fremst legge seg «lang paddeflat» som Mons Ivar Mjelde hadde for vane, å beklage til alle lesere den i overkant sene oppdateringen fra våre to siste kamper før ferien. Nok en gang klarte altså denne nakkekoteletten av ei nabobikkje å tygge over den elektroniske forbindelsen til EDB-maskinen i skrivargarden. For uflaks skal man ha! Nytt utstyr har heldigvis omsider ankommet Gjøvik etter en strabasiøs ferd over Atlanteren, og dermed blir dette et kombi-referat for både hjemmekampen mot Raufoss2 samt borteoppgjøret mot Domkirkeodden i slutten av juni.

Kolbu/KK – Raufoss 3-4

Det var pyntet opp til toppoppgjør og naboduell da Raufoss sine rekrutter gjestet Kolbukam stadion denne varme sommerdagen mandag 25.juni. Vi er ofte flinke til å hause opp egne fasiliteter, med rette, men makan til gressmatte som møtte både spillere, trenere og publikum denne dagen tror jeg neppe folk faktisk skjønner innsatsen av. Vi snakker sjakkmønster etter millimeterpresisjon, grønt på grønt med gress så langt øye kunne se! Det føltes egentlig litt synd å begynne og tråkke med lange fotballknotter på dette kunstverket, men jammen tålte ikke matta litt juling også utover i oppgjøret. «Du skjønner ikke betydningen av å få barn før du holder ungen din i armene på fødestua» sies det. Vel, for dere som vil korte ned ventetida med 9.måneder, knytt på deg skoa og løp noen drag frem og tilbake over ærbødige KK-plassen. Om det er direkte sammenlignbart med fødestua skal jeg ikke si med 100% sikkerhet, men tett ved er det nok!

breddefotball kolbu gressbane

Kampen visste vi ville bli tøff, det var tross alt serielederen som kom på besøk. Ubeseiret og kun fem innslupne mål på 9 matcher sa vel egentlig sitt. At vi alltid går for tre poeng hjemme på eget gress skal det derimot aldri være noen tvil om, og vi lyktes sågar nesten.

Selv om bortelaget er det førende laget rent spillemessig i den første omgangen, er det faktisk vi som produserer de fleste og største sjansene. Gjestenes miks av unge skolerte gutter kombinert med flere eldre spillere med mye rutinene fra høyere divisjoner ga oss derimot en liten leksjon i effektivitet foran mål. Raufoss skaper 2-3 gode målsjanser i løpet av de første 45 minuttene, og kvitterer like greit også med 2 scoringer. Selv er vi meget farlige på kontringer, og hadde fortjent bedre enn smultring i protokollen til hvilen.

Vi var likevel samstemte i pausepraten, her var det absolutt muligheter for å få med seg noe! Gjestene var som ventet giftige fremover på banen, men defensivt fikk vi flere ganger i løpet av den første omgangen bevist at vi hadde mer enn nok kvalitet til å straffe serielederen. Særlig lang tid skulle det heller ikke ta, for allerede etter 5 minutter spilt av den andre omgangen sitter reduseringen. Engelien slår et perfekt korridor-frispark inn i boksen mellom gjestenes forsvarsfirer og keeper der undertegnede sniker seg frem og skaller inn 1-2 målet. Nå var det match!

Målet vekker også publikum, og da snakker vi en fullsatt tribune med over 300 tilskuere i 4.divisjon – moro! Kun 10 minutter senere er det igjen tid for hjemmejubel. Kleiven som har tatt over spissplassen på topp vinner et oppspill, legger fint igjen til Henrik Myhre som på to touch spiller kula videre til tvillingbror Håvard hele alene gjennom. Myhre nummer to gjør ingen feil, plasserer skuddet sikkert til venstre for keeper og utligner til 2-2 foran elleville hjemmesupportere!

Vi har virkelig power i spillet vårt nå, og samtlige jobber som besatt i den ekstreme sommersola. Det er likevel gjestene som får betalt etter at vi på litt unødvendig vis roter det til for oss selv i de bakre rekker. Avslutningen fra skrå vinkel er heller ikke all verden, men skuddet får en lei stuss og lurer nok Lars i buret. Litt paffe av gjestenes scoring henger vi ikke helt med i svingene, og Raufoss utnytter sløvheten til å putte enda en scoring. Dermed sto det plutselig 2-4 på måltavla, og mye virket med dette kjørt.

Èn mann ville det heldigvis annerledes denne dagen, og Håvard Myhre spilte en glitrende kamp på midtbanen. Etter et frispark som blir klarert ut av boksen til Raufoss bestemmer Håvard seg fra rundt 16-meteren for å gyve løs med høyrefoten i det som må kunne kalles et «spinnvilt» skuddforsøk. På halv volley treffer han klokkerent, og kula suser inn bak en forfjamset Raufoss-keeper i målet. En fantastisk scoring, og nok en gang spenning i kampen!

Vi har noen småfarlige dødballer i boksen til Raufoss helt på tampen, men vi lykkes dessverre ikke å få den forløsende utligningen denne gangen. Ubeseirede rekrutter fra Raufoss vant dermed nok en kamp, men vi ga dem all mulig kamp om poengene! Teller man sjansestatistikken hadde vi virkelig fortjent minst poenget denne dagen, men til det var vi rett og slett ikke effektive nok. All ære til hele laget som virkelig ga alt i denne matchen, og som i det minste ga både publikum på tribunen og følgere på OA-tv mye valuta for pengene.

På bildet under ser vi Myhre-gutta sammen med det som antas å være en stolt og smørblid supporter på autografjakt. Kudos til gutta for å ta vare på publikum, slik skal vi opptre!

Revansje i Vatikanet, borteseier over «Munkene»

Sist vi møtte Domkirkeodden på Børstad kunstgress var tilbake i 4.divisjon sesongen 2016. Ikke så alt for lenge siden det, og rundens vertskap hadde beholdt flere av de samme fjesene fra den gang. Resultatet fra møtet den gangen var ikke av det lystige laget, og faktisk ble vi tidvis spilt av banen og til slutt sendt avkledd tilbake over mjøsbrua med 4-0 i sekken. Vi slo riktig nok kraftig tilbake med 8-1 seier i returoppgjøret på Kolbu senere den sesongen , men tapet på bortebane ble aldri glemt. Nå var det dags for revansje!

Domkirkeodden Kolbu/KK Fotball

Ærlige nok skal vi være å innrømme at vertene nok har mønstret både bedre og bredere kamptropp enn de 11 tilgjengelige spillerne som vi møtte i vårsesongens siste runde. Hvor charterflyet med badeklare munker hadde tatt turen vites ikke, men på Børstad var de hvert fall ikke. De elleve som derimot hadde ikledd seg hjemmelagets meget frekke rosa draktsett visste vi var kapable til å kunne gi oss trøbbel. Domkirkeodden er egentlig aldri helt enkelt å vite hvor man faktisk har. For mens munkene kan gå på stortap mot lag som Søndre Land i bunnen av tabellen en runde, valser de like gjerne over sjanseløse Redølinger helgen etterpå. De er enkelt og greit et kompislag med dyktige spillere som har maange år med fotballerfaring fra høyere divisjoner. Lar man disse gutta få tid og rom til å spille sitt eget spill (som vi gjorde i 2016), lar de seg ikke be to ganger.

Vi har en solid dose medvind i ryggen i første omgangen denne kvelden. Vertene selv går ambisiøst ut, og ligger i store deler av omgangen med tre spisser igjen på topp. Dette gjør selvsagt at vi får mye rom til å boltre oss i offensivt, og det tar ikke lang tid før vi starter å produsere store målsjanser. Etter et par bomskudd sitter kampens første scoring ved Håvard, som dermed fulgte opp den fine scoringsformen fra kampen mot Raufoss. Munkene er derimot ikke helt ufarlige, og vi får klarert litt med nød og neppe ved et par anledninger. Vår egen keeper for dagen, Toro, må også ut i full strekk og gjør en kvalifisert redning midtveis i omgangen.

Med de store rommene og således sjansene vi skapte, burde vi puttet flere mål. Det kommer ett til før hvilen, og denne gangen er det undertegnede som spilles alene gjennom av Sindre. Med venstrefoten trilles ballen forbi keeper, og vi kunne dermed gå inn til pause med en velfortjent 0-2 ledelse.

Med unntak av noen litt rotete åpningsminutter av den andre omgangen, har vi fullstendig kontroll og gjennomfører en profesjonell jobb på banen. Bakover slipper vi ikke til en eneste målsjanse, mens vi fremover like greit putter to nye mål. Ekstra godt var det nok for Henrik Myhre som etter å siktet og skutt etter ekorn i skogen på blank kasse, til slutt fikk sin fortjente scoring. Helt på tampen gjør undertegnede opp for assisten som ble levert forut for egen scoring før hvilen, og rollene var nå byttet om da Sindre trillet inn innlegget fra kort hold til 0-4 i dommerens bok.

Revansjen var med det et faktum, og 3 viktige poeng ble med på turen hjemover fra Hamar. For utenom seieren var det gledelig at vi igjen klarte å holde smultringen bakover. Faktisk har Toro kun stått 180 minutter i 4.divisjon denne sesongen, og holdt buret rent i samtlige minutter. En fin statistikk som vi gjerne ser holdes ut hele sesongen 🙂

Med seieren over Domkirkeodden og samtidig Storhamars noe overraskende triumf over naboene i FK Toten, betyr det at vi tok over 3.plassen på tabellen til ferien. Det er en plassering vi skal si oss fornøyde med, samtidig som vi alltid skal strekke oss etter å være med helt i toppen! Opp til Gran er det ikke mer enn 6 poeng, og gjør vi jobben mot hvittrøyene hjemme i returoppgjøret, har vi alle muligheter for å avansere på tabellen. Med null tap så langt blir det vanskelig å gjøre mye med Raufoss sine rekrutter som topper tabellen, men aldri si aldri i fotball, og vi skal gå for å ta 3 poeng hver eneste runde frem til midten av oktober.

Til slutt sendes en stor takk til alle Kolbu-supportere som har støttet oss både på hjemme- og bortekamper så langt denne sesongen. Vi er evig takknemlig, og det er en glede å ha dere i ryggen! Ses igjen om ikke lenge 🙂

Kolbu kk fotball 2018