Surt tap i målthriller av en fotballkamp

Skiltet var ryddet vekk for anledningen, men den ene banehalvdelen var omtrent i like dårlig forfatning på fredag. FOTO: Snertingdal-if.no

Skiltet var ryddet vekk for anledningen, men burde vel strengt tatt stått der fremdeles. Riktig nok ingen unnskyldning for vår svake prestasjon denne kvelden. FOTO: Snertingdal-if.no

På en humpete gressbane var det fredag kveld vertene Snertingdal/Redalen som til slutt stakk av med alle de 3 poengene i krigekampen på Perstugguflåa. De påførte oss dermed sesongens andre tap, og dessverre en frustrerende start på helgen på alle mulige måter.

Man skulle kanskje tro at fire scorede mål på bortebane ville holde til seier og nye poeng i banken. Normalt sett burde det naturligvis også ha gjort det, men med fem innslupne mål har vi kun oss selv å takke. Nullen vi holdt hjemme mot Lunner sist kan vel derfor dessverre kun kalles et blaff, for denne runden var vi altså igjen tilbake der vi har vært for mange ganger i år.

Det var hjemmelaget som åpnet kampen klart best denne kvelden. Uten å legge noe som helst skyld på baneforholdene, de er tross alt like for begge lag, skjønte vi likevel at krigen i startfasen av kampen ville være helt avgjørende ettersom det var mer løvetann enn gress å skue på matta. Da er det noe skuffende at vi ikke klarer å bite bedre fra oss enn det som faktisk var tilfelle. Vertene vinner nesten alt av dueller, setter oss under press og får lov til å styre store deler av showet de første minuttene. I det vi tror vi er i ferd med å ri av den verste stormen, smeller det likevel etter 10 minutter. Som så mange ganger tidligere i sesongen er det vi selv som roter og skaper problemer for oss selv. Med ballen i laget og spillere på vei fremover spilles en svak pasning på tvers som blir snappet opp av vertene. De kommer i overtall på vår høyreside og skuddet fra skrå vinkel er klinisk, strak vrist knallhardt i Andreas sitt lengste hjørne. Tung start på kampen for oss, men ingenting å si på at vertene fikk betalt for det solide trøkket de satte på oss i denne perioden.

Vi begynner etter hvert å krige oss inn i oppgjøret, og i løpet av få minutter både utligner vi vertenes ledelse og går selv opp i føringen til 1-2. I en kamp vi faktisk taper til slutt er det viktig å ikke svartmale absolutt alt, men også ta med seg det positive som er verdt å bygge videre på. Begge våre mål i denne første omgangen er slike ting vi skal ta med oss, for det er virkelig av den vakre sorten når vi første scorer. Det første kommer etter gode prestasjoner av Simen Engelien på sin kant som kommer seg forbi sin back og slår et flott innlegg i boksen. I feltet får Henrik stå ganske så alene, men headingen fra god avstand er langt fra ferdigscoret, og det er en god prestasjon når han knaller den inn i keepers venstre hjørne. Det andre målet er muligens enda vakrere, i hvert fall gledelig med tanke på at det hele faktisk starter med at Marius har ballen helt tilbake på sin stopperplass. Han spiller en pasning opp til midtbanen som avanserer noen nye meter før det kommer en god gjennombruddspasning til Sindre som har satt fart i rommet mellom back og stopper. Innlegget fra Sindre er bra, og headingen til Henrik omtrent like god i det den smeller i stolpen og ut. Heldigvis lukter Engelien returen og smeller ballen opp i nettaket fra to meter. Fine scoringer av oss, og en skikkelig vitamininnsprøytning etter den dårlige starten på omgangen.

Simen Engelien

Etter at vi går opp i ledelsen fremstår vi som et helt annet lag, og plutselig har vi full kontroll på oppgjøret. Vi tar ned ballen og triller i egne rekker når vi har tid og rom, samtidig gjør vi det enkelt de gangene vi settes under press. Vi kommer flere ganger rundt på kantene til innlegg, og er svært nære å øke til en tomålsledelse ved et par anledninger. Istedenfor å gå inn til halvtid med ledelse i protokollen, gir vi nok en gang bort et helt unødvendig mål. Det starter igjen med rot på midten som gir Snertingdal/Redalen en overgang. Med brukbar kontroll i egen boks header vi likevel ballen ut til hjørnespark og serverer dermed vertene en siste mulighet. Det påfølgende hjørnesparket klareres i første omgang, men i returrommet får en av hjemmelagets spillere all verdens av tid og smeller til fra langt hold. Skuddet er et lykketreff av de helt sjeldne og dundrer i undersiden av tverrliggeren og inn bak Andreas. Skuddet var det siste som skjedde de første 45 minuttene, og altså 2-2 til pausen.

Den andre omgangen kan vel enkelt og greit oppsummeres med at vi aldri helt virker å komme ordentlig i gang. Det utvikler seg til å bli en litt typisk batalje uten særlig fint spill der det laget som ønsker og vil mest også vinner til slutt. Dessverre er det ikke noe å si på at Snertingdal/Redalen faktisk viser seg å være dette laget. Vertene går først opp i en 3-2 ledelse, men Kleiven bruker heldigvis for oss kun 1 minutt på å utligne forspranget i det han jager en lang ball i bakrom og til slutt får en tå på ballen som triller inn i buret.

Vel halvspilt av den andre omgangen går hjemmelaget på nytt opp i ledelsen i det Andreas er uheldig og bokser hull i luften foran eget mål. Bak vår sisteskanse kan vertenes spiss enkelt heade inn 4-3 ledelsen.

I det kampen begynner å nærme seg slutten får vi det som nok mange tenkte ville være det siste målet i kampen. Øystein slår et godt innoverskrudd hjørnespark og Sindre henger høyt i feltet. Headingen er visst nok med skulderen, men like godt scoring og uavgjort 4-4 i dommerens bok.

Det kunne dermed se ut som vi i det minste skulle få med oss 1 poeng på en dårlig dag, men så var det disse hersens dødballene imot da. Hjemmelaget får et hjørnespark på overtiden og slår denne høyt inn mot vår bakre stolpe. Ballen heades her tilbake inn i feltet der vi vinner den første duellen, men klareringen er ikke lang nok og vertene er mest aggressive i det de stanger inn nok et mål.

Vi går dermed på et forsmedelig tap, riktig nok mot et formlag, men absolutt et lag vi bør og skal slå både borte som hjemme. All ære til Snertingdal/Redalen som rett og slett kriger oss ut av stilen, spesielt i starten av den første- og store deler av den andre omgangen som gjør at vi aldri helt evner å få i gang eget spill. Vi scorer fire mål som er bra, problemet som alle skjønner er at vi slipper inn hele fem bakover. Da blir det vanskelig å vinne fotballkamper. Gjengangeren på disse baklengsmålene er som det har vært så alt for mange ganger tidligere i sesongen; på dødball imot og helt meningsløse balltap i livsfarlige posisjoner sentralt i banen. Dette må vi snart begynne å luke bort, men det virker å være lettere sagt enn gjort.

Med våre to tap er nå luken opp til våre venner i FK Toten på 6 poeng, og det er tross alt helt der oppe på toppen av tabellen vi også ønsker å være. Personlig ingen krise i undertegnedes bok, det eneste vi nå har gjort er å sette press på oss selv med at vi slå Toten på hjemmebane 1.juli. Et slikt press skal vi elske å ha, ingenting er bedre enn å slå knallhardt tilbake! Vinner vi den krigen og samtidig gjør jobben mot Brumunddal og Nordre-Land, vil luken kun være på 3 poeng til ferien og alle muligheter åpne før siste halvdel av sesongen. Likevel langt frem til den bataljen, vi skal nå først og fremst konsentrere oss om neste seriekamp og ha fokus på defensiv trygghet på trening den kommende uken.

Dessverre ingen bilder fra helgens kamp, vi kommer sterkere tilbake neste gang!

Michael Kornbrekk Urrang